Helse og arvelige sykdommer
Alle katter rammes av helseproblemer fra tid til
annen, og når det gjelder rase-avl så skal man være klar over at man avler på
en begrenset gruppe katter. Maine Coon-rasen er en relativt frisk rase,
men det har vist seg at det allikevel er enkelte genetiske sykdommer som dukker
opp oftere enn andre. Vi støtter PawPeds helseprogram der det anbefales å teste
kattene for kjente genetiske sykdommer før de brukes i avl. Målet er
selvfølgelig på sikt å minske forekomsten av disse. Pr. i dag er det anbefalt å
teste for 2 genetiske sykdommer; HD og HCM:
HD(hofteleddsdysplasi):
Når katten har HD vil det si at hoftekulene ikke ligger i hofteskålene slik de skal. Dette kan føre til store smerter hos katten. Katter er flinke til å skjule smerte, men man kan se det på at katten ikke hopper opp, eller at den beveger seg unormalt. En katt med mild grad av HD kan klare seg utmerket uten store smerter.
HD nedarves polygent recessivt, det vil si at det er flere gener involvert. En katt kan være bærer av anlegget selv om det ikke påvises noen form for HD hos katten. Risikoen for HD er allikevel større dersom foreldrene er diagnostisert med sykdommen og det anbefales derfor restriksjoner i forhold til avl på katter med HD.
HD diagnostiseres med flere grader:
Normal - Ingen anmerkning
Borderline(Grensetilfelle) - på grensen til HD
1 - Den mildeste formen
2 - Moderat affektert
3 - Svært affektert
For ikke å utelukke en for stor del av genbasen, er det forsvarlig å bruke en katt med opp til 1 i avl. Den bør da parres med en katt med normale hofter.
HCM(hypertrofisk kardiomyopati):
HCM hos katt er en vanlig årsak til hjertesvikt, blodpropp og plutselig død hos katter. Lidelsen er ikke medfødt, men er en sykdom som utvikler seg langsomt, ofte over år. Den sees sjelden før 6 måneders alder.
HCM viser seg på ultralyd ved at man ser en fortykning av hjertemuskelen. Dette gir dårligere blodgjennomstrømning fra hjertet og ut i kroppen. Katter med HCM kan også få væske i eller rundt lungene, noe som gir pusteproblemer. I enkelte tilfeller er det ingen synlige tegn til HCM før katten plutselig faller om og dør.
Dette er en genetisk sykdom hvor nedarving ikke er fullstendig kartlagt.
Anbefalinger fra Maine Coon-katten er at man tester for HCM første gang ved 1 års alder, deretter årlig fram til katten er 3 år. Det anbefales ny test når katten er 5 år gammel. Testen gjøres ved hjelp av ultralyd hos veterinær som er tilsluttet helseprogrammet. I Norge er det en veterinær som er godkjent av helseprogrammet. Dette er Katarina Storli ved Katteklinikken i Lørenskog.
En katt med HCM skal ikke brukes i avl. Katten kan få diagnose "equivocal"(grensetilfelle) og da bør man teste igjen før man eventuelt bruker katten i avl.
DNA-test HCM1
I tillegg til ultralydundersøkelse anbefales DNA-test for Meurs mutasjon, en genfeil som kan føre til HCM. Denne kan gjøres på kattunger. I underkant av 50 % av HCM-diagnostiserte katter i helseprogrammet er bærere av denne mutasjonen. Det er allikevel slik at katter kan få HCM uten å være bærer av mutasjonen, så den ene testen utelukker ikke den andre.
Alle våre avlskatter testes for HD og HCM samt DNA-test HCM1. En katt som er hcm/hcm utelukkes fra avl og en katt som er n/hcm skal parres med en n/n partner.
Her er en oversikt over forventet resultat i prosent dersom man bruker katter i avl som er n/hcm eller hcm/hcm:
Den ene av foreldrene er n/hcm og den andre er n/n = 50 % av kattungene blir n/n og 50 % av kattungene blir n/hcm
Begge foreldrene er n/hcm = 25 % av kattungene blir hcm/hcm, 25 % av kattungene blir n/n og 50 % av kattungene blir n/hcm
Den ene av foreldrene er n/hcm og den andre er hcm/hcm = 50 % av kattungene blir hcm/hcm og 50 % av kattungene blir n/hcm
Begge foreldrene er hcm/hcm = alle kattunger blir hcm/hcm
Det anbefales ikke å utelukke alle katter med n/hcm fra avl. Da det antas at så mye som 35 % av Maine Coon`er er bærere(enten n/hcm eller hcm/hcm) vil en slik seleksjon gi oss en mye mindre avlsbase å velge i. På sikt bør man jobbe for å minske forekomst av mutasjonen og i teorien er dette enkelt. Om begge foreldrene er n/n så vil også kattungene være det. Dersom man tester avkom etter katter med n/hcm, så bør man jobbe videre med en kattunge som er n/n.
I tillegg til at vi tester våre katter er vi opptatt av bredde i avlsbasen. Det kan du lese om her.
HD(hofteleddsdysplasi):
Når katten har HD vil det si at hoftekulene ikke ligger i hofteskålene slik de skal. Dette kan føre til store smerter hos katten. Katter er flinke til å skjule smerte, men man kan se det på at katten ikke hopper opp, eller at den beveger seg unormalt. En katt med mild grad av HD kan klare seg utmerket uten store smerter.
HD nedarves polygent recessivt, det vil si at det er flere gener involvert. En katt kan være bærer av anlegget selv om det ikke påvises noen form for HD hos katten. Risikoen for HD er allikevel større dersom foreldrene er diagnostisert med sykdommen og det anbefales derfor restriksjoner i forhold til avl på katter med HD.
HD diagnostiseres med flere grader:
Normal - Ingen anmerkning
Borderline(Grensetilfelle) - på grensen til HD
1 - Den mildeste formen
2 - Moderat affektert
3 - Svært affektert
For ikke å utelukke en for stor del av genbasen, er det forsvarlig å bruke en katt med opp til 1 i avl. Den bør da parres med en katt med normale hofter.
HCM(hypertrofisk kardiomyopati):
HCM hos katt er en vanlig årsak til hjertesvikt, blodpropp og plutselig død hos katter. Lidelsen er ikke medfødt, men er en sykdom som utvikler seg langsomt, ofte over år. Den sees sjelden før 6 måneders alder.
HCM viser seg på ultralyd ved at man ser en fortykning av hjertemuskelen. Dette gir dårligere blodgjennomstrømning fra hjertet og ut i kroppen. Katter med HCM kan også få væske i eller rundt lungene, noe som gir pusteproblemer. I enkelte tilfeller er det ingen synlige tegn til HCM før katten plutselig faller om og dør.
Dette er en genetisk sykdom hvor nedarving ikke er fullstendig kartlagt.
Anbefalinger fra Maine Coon-katten er at man tester for HCM første gang ved 1 års alder, deretter årlig fram til katten er 3 år. Det anbefales ny test når katten er 5 år gammel. Testen gjøres ved hjelp av ultralyd hos veterinær som er tilsluttet helseprogrammet. I Norge er det en veterinær som er godkjent av helseprogrammet. Dette er Katarina Storli ved Katteklinikken i Lørenskog.
En katt med HCM skal ikke brukes i avl. Katten kan få diagnose "equivocal"(grensetilfelle) og da bør man teste igjen før man eventuelt bruker katten i avl.
DNA-test HCM1
I tillegg til ultralydundersøkelse anbefales DNA-test for Meurs mutasjon, en genfeil som kan føre til HCM. Denne kan gjøres på kattunger. I underkant av 50 % av HCM-diagnostiserte katter i helseprogrammet er bærere av denne mutasjonen. Det er allikevel slik at katter kan få HCM uten å være bærer av mutasjonen, så den ene testen utelukker ikke den andre.
Alle våre avlskatter testes for HD og HCM samt DNA-test HCM1. En katt som er hcm/hcm utelukkes fra avl og en katt som er n/hcm skal parres med en n/n partner.
Her er en oversikt over forventet resultat i prosent dersom man bruker katter i avl som er n/hcm eller hcm/hcm:
Den ene av foreldrene er n/hcm og den andre er n/n = 50 % av kattungene blir n/n og 50 % av kattungene blir n/hcm
Begge foreldrene er n/hcm = 25 % av kattungene blir hcm/hcm, 25 % av kattungene blir n/n og 50 % av kattungene blir n/hcm
Den ene av foreldrene er n/hcm og den andre er hcm/hcm = 50 % av kattungene blir hcm/hcm og 50 % av kattungene blir n/hcm
Begge foreldrene er hcm/hcm = alle kattunger blir hcm/hcm
Det anbefales ikke å utelukke alle katter med n/hcm fra avl. Da det antas at så mye som 35 % av Maine Coon`er er bærere(enten n/hcm eller hcm/hcm) vil en slik seleksjon gi oss en mye mindre avlsbase å velge i. På sikt bør man jobbe for å minske forekomst av mutasjonen og i teorien er dette enkelt. Om begge foreldrene er n/n så vil også kattungene være det. Dersom man tester avkom etter katter med n/hcm, så bør man jobbe videre med en kattunge som er n/n.
I tillegg til at vi tester våre katter er vi opptatt av bredde i avlsbasen. Det kan du lese om her.
